Hybrider

Forskjellen mellom rase og art

Det finnes ingenting som heter hamster raser, men hamsterarter. I Norge i dag finnes det totalt fem tamme hamsterarter, til tross for at det finnes godt over tyve arter totalt i naturen. Av disse fem er det tre dverghamsterarter; Roborovski, Vinterhvit og Campbells. De store artene er Syrisk gullhamster og Kinesisk. Blant disse det er kun Campbells og Vinterhvit som kan kryssavles og deres avkom blir hybrider.

Raser er en underordnet kategori innenfor samme art, f.eks en hund er en dyreart, mens golden retriever og puddel er ulike hunderaser. Hvis en parrer to forskjellige hunderaser, vil disse regnes som en blandingsrase og de kan ikke få noen form for dokumentasjon eller stamtavle på at disse avkommene er en ren rase. Raser kan generelt få unger med andre raser, så lenge de tilhører samme dyreart. Arter bestemmes av den genetiske oppbyggningen, som DNA og kromosom. Raser er ulike mutasjoner innenfor samme art, men med forskjellig utseende. Ulike arter kan generelt ikke produsere unger sammen, siden den genetiske oppbygningen er forskjellig. Likevel finnes det enkelte unntak der ulike arter kan formere seg, men disse avkommene er som regel sterile. For å gi noen eksempler har vi liger som er en blanding mellom tiger og løve, og muldyr som er blanding mellom hest og esel.

Hybridavl

Alle dverghamstere som fåes kjøpt i dyrebutikker, med unntak av Roborovski dverghamster, er hybrider, og siden vi har så få oppdrettere på rene linjer i Norge kan vi si at renartede dverghamstere er vanskelig å oppdrive. Det er mye feilinformasjon om de ulike dverg artene, siden dyrebutikkene stadig kommer opp med popnavn som «Sibirsk dverghamster», «Perlemor dverghamster» og «Vanlig dverghamster» osv.

En dverghamster hybrid kan ha mest trekk fra en av artene, og det kan feks. være fristende å si at den er en Vinterhvit dersom den skifter til vinterpels. Men det er faktisk slik, at har du ikke stamtavle på dyret, som er godkjent og stemplet av en forening, så regnes den som en hybrid.

Rene linjer kan vise til at dyrene i stamtavlen stammer fra vildtfangede dyr.

Det er ikke naturlig for Vinterhvite og Campbells å formere seg med hverandre. Det er to vidt forskjellige arter, som i naturen bor langt unna hverandre. De ville ikke møttes og de ville ikke paret seg. Begge artene er helt fantastiske, på hver sin måte. For selvom de er ganske så like, så er de helt forskjellige bla. atferd og fargespekter. Det er så utrolig viktig å holde avlsarbeidet separert, slik at vi kan bevare artene slik som de er!

Så hvorfor skal en velge renartet, framfor hybrid? Det er dessverre langt mer vanlig enn uvanlig at det følger med mange feil hos hybrider, både fysisk og psykisk. Når det genetiske utgangspunktet er dårligere så er dyrene mer utsatt for arvelige sykdommer. Hybrider er ofte plaget med diabetes, kreft og nevrologiske sykdommer. Syke hamstere blir redde og usikre, og det er en naturlig refleks å forsvare seg selv med å bite og skrike som resulterer i en hamster som ikke egner seg som kjæledyr.

En masseoppdretter, eller smådyrs fabrikker (grossistene som norske dyrebutikker importerer dyrene sine fra), tar ikke hensyn til hamsterens genetiske bakgrunn, temperament og sykdomshistorie. Du vet dermed ikke om hamsteren du kjøper har et godt utgangspunkt for et livet uten plager og smerter for et liv i fangenskap. Hvis helse og lynne ikke er argumenter nok for å velge renartet, så kan du jo tenke at du burde legge igjen penger hos en oppdretter som avler etisk. Der du kjøper hamster støtter du oppdretter, både økonomisk og ved å frigjøre plass til nye dyr og kull. Lynnemessig kan de arve store trekk fra en av artene, men det er også tilfeller hvor atferden deres ikke stemmer overens med noen av opprinnelsesartene, og en kan ende opp med å bli utrolig skuffet.

Ernæring

Hybrider er dessverre spesielt utsatt og mottakelig for utvikling av diabetes. På grunn av dette er det viktig en er meget streng med kostholdet og at de fôres riktig fra første dag. De burde derfor utelukkende fôres på pelletsfôr, der alle bitene i pakken er like, og de skal aldri fôres med kornblandinger da disse inneholder for mye fett og sukker. I tillegg til basisfôret er det svært viktig å gi en kilde med animalske proteiner, en god fôrsammensetning består ca. av 85-90% basisfôr og 10-15% animalske proteiner. På lik linje med de andre artene burde de få litt ferskmat hver dag (0,5-1ts), da er det viktig å velge sunne alternativer som ikke inneholder høyt fettinnhold og mye sukker. Velg grønnsaker framfor frukt.

Les mer om kosthold og tips på “Kosthold og matliste” siden vår HER.

sdf Agouti er navnet på grunnfargen til begge artene. Bildene viser hvor like de er utseendemessig av natur.

	CAMPBELLS	VINTERHVIT
KROPP	Avlang, ofte slank men det finnes større variasjon i kroppsbyggning. Kroppen strekker seg lenger over ryggen og halsen, og noen ganger også bena. Lengde 8 – 12 cm. Vekt 35-70g. Kort hale. Noe lengre ører som stikker betydelig mer ut av hodet.	Kort, rund, kompakt og stubbete. Lengde 8 – 10 cm. Vekt 25 – 60 gram. Kort hale. Noe kortere og mer kompakte ører.
HODE & FJES	Avlangt og noe muse-lignende. Privatoppdrettede campbells har ofte kortere og bredere hoder pga. selektiv avl og standarder satt av hamsterforeninger. I utgangspunktet har de smalere hodeform og lenger ansikt, med en tydelig fremtredende snute.	Kortere og bredere. Lav panne, store og utstikkende øyne.
PELS & FARGER	Viltmønsteret til campbells er noe mer utydelig enn det er hos vinterhvite. Samt er bunnfargen noe varmere i tonen. Campbells har, imotsetning \|til vinterhvite, mange forskjellige farger, mønstre og hårlag. Varme farger, sorte farger, rødøyde farger, skinnende pels, flekker, albino – bare for å nevne noe.	Viltmønsteret til vinterhvite er noe mer tydelig enn hos campbells. Overgangene er mer i kontrast med hverandre, og fargene er kaldere. Vinterhvite dverghamstere har kun to farger (Agouti og Saphire) og ett mønstergen (Pearl). Dette begrenser de utseendemessige variasjonene. De er alltid grå, mellomgrå eller hvitt med litt grå flekker. De kan skifte til vinterpels på vinterhalvhåret. Da kan de gå fra å være helt mørke, til å bli helt hvite.
AKTIVITETSNIVÅ & ATFERD	Middels til høyt driv. Generelt veldig aktive, uredde og frempå. Utømmelig eventyrlyst. Ikke rigide på sovemønster, og våkner ofte når de hører lyder i håp om å få komme ut. Kan være noe territorielle, spesielt hunner.	Lavt til middels driv og eventyrlyst. Middels rigide på sovemønster, og ikke alltid like lett å få kontakt med utenfor våkentiden. Ikke territorielle. Veldig bedagelige i lynnet, og meget enkle å håndtere. Kan ha noe byttedyrsinstinkt.